Når det er tid for å introdusere fast føde tenker kanskje de fleste automatisk at man bare kan gi flytende mat i form av grøt eller frukt/grønnsaksmos. Men det er ingenting i veien for at babyen kan få store biter også. Å la babyen få spise selv er en flott øvelse og ikke minst gøy- selv om det blir mer søl.
Babyer trenger ikke tenner for å klare å tygge. Pinsettgrepet må også trenes på. Det kommer ikke plutselig en dag der barnet ditt kan spise biter, og det er viktig at barnet får øve seg på å spise mat av ulik konsistens. Rundt 9 måneders alderen lærer barnet å mestre dette pinsettgrepet (som betyr at tommel og pekefinger klarer å plukke opp små biter). Det å spise såkalt fingermat er derfor en flott øvelse både for finmotorikken og spiseferdighetene, som barnet går glipp av om det bare får servert mos.
Mange foreldre er naturligvis bekymret for at barnet skal kveles dersom de får biter i munnen. Forskning viser derimot at det å gi biter kontra finmos ikke gir noen økt risiko for kvelning dersom man følger visse forhåndsregler (1). Det aller viktigste er at man begynner med fast føde når barnet viser tegn på å være klar. Barnet må også kunne sitte stødig med støtte, da dette gir barnet muligheten til å hoste. Når barnet klarer å sitte selv vil det også ha magemuskler som klarer å lene seg fremover for å hoste. Babyen må ha mistet tungerefleksen som gjør at all mat dyttes ut igjen (2). Før dette er ikke babyen klar for å bearbeide fast føde og flytte den rundt i munnen. Husk at brekninger ikke må forveksles med at barnet kveles. Brekningsrefleksen sitter lenger frem i munn hos små barn, så det er naturlig at barnet vil brekke seg lettere når biter havner på tungen. Aldri la babyen spise uten oppsyn.
Det at barnet spiser biter selv kalles babystyrt mattilvenning. Jeg opplevde at sønnen min snudde seg vekk og nektet å bli matet, så for oss var dette et flott alternativ til å gi mat med skje. Vi ga alt fra mos til større biter, da jeg syntes det var viktig med variasjon. For mange foreldre vil det gi mindre stress rundt måltidene og ikke minst mer matglede ved å la babyen spise selv. Det første året skal uansett mesteparten av ernæringen være morsmelk/erstatning, så man har god tid på å introdusere fast føde.
At babyen får servert fingermat vil gi et mer variert spekter på smak, lukt, utseende og konsistens, som kan forebygge kresenhet. Når alt moses, blir det vanskeligere å kjenne igjen hva slags mat det egentlig er som tilbys.
For min del var det utrolig lettvint at familien spise det samme. Jeg valgte derfor ett måltid der han kunne utforske selv, og det var middagen. De andre måltidene besto ofte av mos/grøt eller brødskiver. Det var enklere å slappe av når jeg hadde avtalt med meg selv at middagen ikke skulle handle om at han ble mett, men at han fikk trene seg. Det tok ikke lang tid før han knakk koden med pinsettgrepet, og han spiste mer og mer. Fra barnet mitt var rundt 7 mnd fikk han biter foran seg under middagen. Hadde vi lasagne, plukket jeg ut noen kjøttbiter, spiste vi en gryterett holdt jeg av noen grønnsaksbiter osv. Som regel har vi grønnsaker til hver middag, og det gjorde det billigere for oss å gi han en gulrotbit eller å kjøpe gulrotmos på glass.
Det kan likevel være lurt å tenke på noen ting før man introduserer fingermat:
- Rå grønnsaker er ofte harde og kan være vanskelig eller vondt for barnet å prøve å spise. Slike matvarer bør derfor kokes eller dampes
- En råvare er myk nok når man enkelt kan mose den med en gaffel
- En matvare som er rund kan gi en kvelningsrisiko, fordi det lettere kan sette seg fast i halsen. Runde biter (som druer, banan, pølse, cherrytomat, blåbær eller lignende) skal derfor skjæres i to eller fire
FORSLAG PÅ FINGERMAT
Skjæres enten i fingerlang størrelse eller terninger på størrelse med en negl
Kokte/dampede grønnsaker som f.eks gulrot, blomkål, brokkoli, paprika, agurk, søtpotet, bønner, erter og squash (veldig deilig å kunne dyppe grønnsaker i dipp, prøv enten med guacamole, hummus, rømme eller kremost)
Myk frukt (enten rå eller dampet) som f.eks mango, appelsin, eple, pære, melom, banan, druer, kiwi, rosiner, bær
Avokado
Egg - kokt, eggerøre, omelett
Mørt og gjennomstekt kjøtt, kjøttkaker, kjøttpudding, fisk og lignende
Meieriprodukter etter 10 mnd, som biter/skiver med ost eller yoghurt
Pasta, enten som den er eller surret i saus/smør/olje/ost ect
Kilder:
1) Louise J. Fangupo, Anne-Louise M. Heath, Sheila M. Williams, Liz W. Erickson Williams, Brittany J. Morison, Elizabeth A. Fleming, Barry J. Taylor, Benjamin J. Wheeler and Rachael W. Taylor. A Baby-Led Approach to Eating Solids and Risk of Choking. 2016. DOI: https://doi.org/10.1542/peds.2016-0772
2) Sonya L. Cameron, Anne-Louise M. Heath, and Rachael W. Taylor. How Feasible Is Baby-Led Weaning as an Approach to Infant Feeding? 2012. DOI: 10.3390/nu4111575
Comments